Nynorskordboka
seminere
seminera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å semineraå seminere | seminerer | seminerte | har seminert | seminer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| seminert + substantiv | seminert + substantiv | den/det seminerte + substantiv | seminerte + substantiv | seminerande |
Opphav
frå latin ‘så, vekse fram’Tyding og bruk
overføre sæd kunstig;
jamfør inseminere