Nynorskordboka
blafre
blafra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blafraå blafre | blafrar | blafra | har blafra | blafr!blafra!blafre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| blafra + substantiv | blafra + substantiv | den/det blafra + substantiv | blafra + substantiv | blafrande |
Opphav
av blaffeTyding og bruk
- om lys, eld: blaffe (1) snøgt og sterkt
Døme
- lysa blafra i trekken;
- blafrande nordlys
- om segl, flagg o.l.: slå i lufta;
Døme
- flagga blafra i vinden