Nynorskordboka
blaff 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein blaff | blaffen | blaffar | blaffane |
Opphav
truleg same opphav som blaff (2Faste uttrykk
- gje blaffen ivere likeglad med
- gje blaffen i politikk;
- gje blanke blaffen i vedtaket;
- ho gav blaffen