Nynorskordboka
røystbruk, røystebruk
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein røystbruk | røystbruken | røystbrukar | røystbrukane |
| ein røystebruk | røystebruken | røystebrukar | røystebrukane | |
| inkjekjønn | eit røystbruk | røystbruket | røystbruk | røystbruka |
| eit røystebruk | røystebruket | røystebruk | røystebruka | |
Opphav
av bruk (1Tyding og bruk
(rett) bruk av taleorgan og pust;
Døme
- lære songteknikk og rett røystbruk