Nynorskordboka
rykke 3, rykkje 3
rykka, rykkja
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å rykkaå rykke | rykker | rykte | har rykt | rykk! |
å rykkjaå rykkje | rykkjer |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
rykt + substantiv | rykt + substantiv | den/det rykte + substantiv | rykte + substantiv | rykkande |
rykkjande |
Opphav
sjå rykkjar (2Tyding og bruk
Døme
- rykkje ein for noko