Nynorskordboka
rustifisere
rustifisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rustifiseraå rustifisere | rustifiserer | rustifiserte | har rustifisert | rustifiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rustifisert + substantiv | rustifisert + substantiv | den/det rustifiserte + substantiv | rustifiserte + substantiv | rustifiserande |
Opphav
nylaging, av latin rusticus ‘landleg’; jamfør -fisereTyding og bruk
la få preg av (enkelt liv på) landsbygda