Nynorskordboka
rune 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei rune | runa | runer | runene |
Opphav
norrønt rún ‘løyndom, rune’Tyding og bruk
- skriftteikn i det eldste germanske alfabetet
Døme
- riste runer
- magisk teikn;trolldomsteikn