Nynorskordboka
ruinere
ruinera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ruineraå ruinere | ruinerer | ruinerte | har ruinert | ruiner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ruinert + substantiv | ruinert + substantiv | den/det ruinerte + substantiv | ruinerte + substantiv | ruinerande |
Opphav
jamfør ruinTyding og bruk
- øydeleggje, skade
Døme
- elva ruinerte åkeren
- brukt som adjektiv:
- ruinerte venskap
- øydeleggje økonomisk;gjere fattig
Døme
- han vart ruinert etter konkursen