Nynorskordboka
biscene, bisene
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein biscene | biscenen | biscenar | biscenane |
| ein bisene | bisenen | bisenar | bisenane | |
| hokjønn | ei biscene | biscena | biscener | biscenene |
| ei bisene | bisena | bisener | bisenene | |
Opphav
av bi- (1Tyding og bruk
mindre scene (1) ved eit teater;
til skilnad frå hovudscene
Døme
- stykket skal setjast opp på biscena