Nynorskordboka
biscene, bisene
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein biscene | biscenen | biscenar | biscenane |
ein bisene | bisenen | bisenar | bisenane | |
hokjønn | ei biscene | biscena | biscener | biscenene |
ei bisene | bisena | bisener | bisenene |
Opphav
av bi- (1Tyding og bruk
mindre scene (1) ved eit teater;
til skilnad frå hovudscene
Døme
- stykket skal setjast opp på biscena