Nynorskordboka
risbit
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein risbit | risbiten | risbitar | risbitane |
Opphav
norrønt tilnamn hrísbítr, opphavleg ‘som et riskvister’Tyding og bruk
småfe, særleg sau, i 1–2-årsalderen