Nynorskordboka
rettig, rettug
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| rettig | rettig | rettige | rettige |
| rettug | rettug | rettuge | rettuge |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| rettigare | rettigast | rettigaste |
| rettugare | rettugast | rettugaste |