Nynorskordboka
retthaveri
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit retthaveri | retthaveriet | retthaveri | retthaveria |
Opphav
etter tyskTyding og bruk
det å stå stritt på retten sin;
det å vere påståeleg