Nynorskordboka
renonsere
renonsera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å renonseraå renonsere | renonserer | renonserte | har renonsert | renonser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| renonsert + substantiv | renonsert + substantiv | den/det renonserte + substantiv | renonserte + substantiv | renonserande |
Opphav
frå fransk; av latin renuntiare ‘melde eller gje atterbod’Tyding og bruk
gje avkall på;
seie frå seg;
gje opp
Døme
- renonsere på krava