Nynorskordboka
ransake
ransaka
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ransakaå ransake | ransakar | ransaka | har ransaka | ransak!ransaka!ransake! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
ransaka + substantiv | ransaka + substantiv | den/det ransaka + substantiv | ransaka + substantiv | ransakande |
Opphav
norrønt rannsaka, av rann ‘hus’ og saka ‘klage, skulde’Tyding og bruk
- leite gjennom og undersøkje (stad eller person) for å finne noko som er stole, forbode eller liknande;jamfør kroppsvisitere
Døme
- ransake eit hus;
- politiet ransaka ungdomane
- i overført tyding: granske nøye
Døme
- ransake samvitet sitt