Nynorskordboka
rambukk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein rambukk | rambukken | rambukkar | rambukkane |
Opphav
etter tysk Rambock; førsteleddet truleg samanheng med ramme (4Tyding og bruk
- innretning brukt til å bryte opp dører eller portar med makt
- i overført tyding: noko eller nokon som fungerer som banebrytar eller tvingar noko gjennom
Døme
- prosjektet vart ein politisk rambukk
- reiskap med tungt lodd til å slå ned pålar i laus grunn med