Nynorskordboka
bilingval, bilingv
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| bilingv | bilingv | bilingve | bilingve |
| bilingval | bilingvalt | bilingvale | bilingvale |
Uttale
biˊlingval eller bilinˊgvOpphav
av latin bi- og lingua ‘tunge, språk’; jamfør bi- (2Tyding og bruk
- som har to morsmål
- som går for seg på to språk
Døme
- bilingval undervisning