Nynorskordboka
radikalisere
radikalisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å radikaliseraå radikalisere | radikaliserer | radikaliserte | har radikalisert | radikaliser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| radikalisert + substantiv | radikalisert + substantiv | den/det radikaliserte + substantiv | radikaliserte + substantiv | radikaliserande |
Tyding og bruk
- gjere meir ytterleggåande;jamfør radikal (2, 1)
Døme
- han radikaliserte partiet;
- dei radikaliserer unge muslimar
- brukt som adjektiv:
- radikaliserte unge menn
- gjere gjennomgripande endringar
Døme
- dette vil radikalisere heile drifta