Nynorskordboka
påvise
påvisa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påvisaå påvise | påviser | påviste | har påvist | påvis! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| påvist + substantiv | påvist + substantiv | den/det påviste + substantiv | påviste + substantiv | påvisande |
Tyding og bruk
prove eksistensen av noko;
syne, ettervise
Døme
- påvise feil i utrekningane;
- det vart påvist smitte hos fleire dyr