Nynorskordboka
påkalle
påkalla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påkallaå påkalle | påkallar | påkalla | har påkalla | påkall!påkalla!påkalle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| påkalla + substantiv | påkalla + substantiv | den/det påkalla + substantiv | påkalla + substantiv | påkallande |
Tyding og bruk
- kalle på, rope på
Døme
- påkalle Herren
- be om
Døme
- påkalle hjelp;
- han påkalla merksemd