Nynorskordboka
proporsjonere
proporsjonera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å proporsjoneraå proporsjonere | proporsjonerer | proporsjonerte | har proporsjonert | proporsjoner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| proporsjonert + substantiv | proporsjonert + substantiv | den/det proporsjonerte + substantiv | proporsjonerte + substantiv | proporsjonerande |
Opphav
frå mellomalderlatinTyding og bruk
gje rette proporsjonar;
gje ei harmonisk form
Døme
- eit vakkert proporsjonert byggverk