Nynorskordboka
prioritetsvik
substantiv inkjekjønn
prioritetsviking
substantiv hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hokjønn | ei prioritetsviking | prioritetsvikinga | prioritetsvikingar | prioritetsvikingane |
| inkjekjønn | eit prioritetsvik | prioritetsviket | prioritetsvik | prioritetsvika |
Tyding og bruk
i jus: det å gje avkall på plassen sin i ei prioritetsrekkje