Nynorskordboka
bijouteri
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit bijouteri | bijouteriet | bijouteri | bijouteria |
Uttale
bisjuteriˊOpphav
gjennom fransk; frå bretonsk bizou ‘fingerring’Tyding og bruk
- samnemning for smykke av mangeslags materiale (uedle metall, steinar og liknande)