Nynorskordboka
pragmatikk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein pragmatikk | pragmatikken | pragmatikkar | pragmatikkane |
Tyding og bruk
pragmatisk handlingsmønster, politikk, tenkjemåte;
i filosofi: lære om bruk av teikn;
i språkvitskap: det å studere korleis språket blir brukt og verkar i konkrete situasjonar;