Nynorskordboka
pol 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | 
| ein pol | polen | polar | polane | 
Opphav
frå gresk ‘akse, spiss’Tyding og bruk
- kvart av endepunkta i ein magnet eller elektrisk leiar
Døme
- negativ og positiv pol;
 - motsette polar tiltrekkjer seg kvarandre
 
 - i matematikk: punkt som linjer eller andre punkt står i eit visst høve til
Døme
- matematisk pol
 
 - i overført tyding: motsetning, kontrast
Døme
- svinge mellom to polar