Nynorskordboka
planere
planera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å planeraå planere | planerer | planerte | har planert | planer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| planert + substantiv | planert + substantiv | den/det planerte + substantiv | planerte + substantiv | planerande |
Opphav
frå fransk; av plan (3Tyding og bruk
gjere flat;
jamne
Døme
- planere ut tomta