Nynorskordboka
pipe 2
pipa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pipaå pipe | pip | peip | har pipe | pip! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| pipen + substantiv | pipe + substantiv | den/det pipne + substantiv | pipne + substantiv | pipande |
Opphav
gjennom lågtysk; frå latinTyding og bruk
lage ein høg, tynn lyd
Døme
- ein fugl som pip;
- stormen peip i husnovene
- brukt som adjektiv:
- ein pipande fugl;
- røysta var tynn og pipande
Faste uttrykk
- pipe utgje sterkt uttrykk for misnøye med piping