Nynorskordboka
pigge 1
pigga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å piggaå pigge | piggar | pigga | har pigga | pigg!pigga!pigge! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| pigga + substantiv | pigga + substantiv | den/det pigga + substantiv | pigga + substantiv | piggande |
Opphav
av pigg (1Tyding og bruk
- skuve seg fram med stav(ar) med pigg
Døme
- ho pigga kjelken over mål i god fart
Døme
- det er vel snart på tide å pigge heim
- setje piggar i noko
Døme
- pigge vinterdekka
- bryte stein, asfalt eller liknande ved hjelp av ein spiss reiskap
Faste uttrykk
- pigge avstikke av;
bli borte- sjåføren hadde pigga av før politiet kom fram