Nynorskordboka
personifisere
personifisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å personifiseraå personifisere | personifiserer | personifiserte | har personifisert | personifiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| personifisert + substantiv | personifisert + substantiv | den/det personifiserte + substantiv | personifiserte + substantiv | personifiserande |
Opphav
gjennom tysk, frå fransk; frå latin , av persona ‘person’ og -ficere ‘gjere’Tyding og bruk
- la noko livlaust, upersonleg eller abstrakt få menneskelege drag
Døme
- i åsatrua er naturkreftene personifiserte
- brukt som adjektiv:
- den personifiserte vondskapen