Nynorskordboka
overkome, overkomme
overkoma, overkomma
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overkomaå overkome | overkjem | overkom | har overkome | overkom! |
| å overkommaå overkomme | har overkomme |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| overkomen + substantiv | overkome + substantiv | den/det overkomne + substantiv | overkomne + substantiv | overkomande |
| overkommen + substantiv | overkomme + substantiv | overkommande | ||
Tyding og bruk
makte arbeid eller oppgåve;
rå med, greie
Døme
- overkome praktiske utfordringar