Nynorskordboka
overhøvle
overhøvla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å overhøvlaå overhøvle | overhøvlar | overhøvla | har overhøvla | overhøvl!overhøvla!overhøvle! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
overhøvla + substantiv | overhøvla + substantiv | den/det overhøvla + substantiv | overhøvla + substantiv | overhøvlande |
Tyding og bruk
irettesetje strengt;
skjelle ut
Døme
- kassadama vart overhøvla av ein kunde