Nynorskordboka
besteborgar
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein besteborgar | besteborgaren | besteborgarar | besteborgarane |
Tyding og bruk
- (velståande) person med livsførsel og synsmåtar som er typiske for borgarklassa
- nedsetjande: snusfornuftig, trongsynt person (som høyrer til borgarskapet)