Artikkelside

Nynorskordboka

berserk

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein berserkberserkenberserkarberserkane

Opphav

norrønt berserkr ‘bjørneskinnsserk’, jamfør bere (2; førsteleddet samanheng med bjørn

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: krigar som kunne gå berserkgang
  2. person som fer fram i sanselaus villskap
    Døme
    • vere ein rein berserk
  3. Døme
    • gå berserk