Nynorskordboka
orakel
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit orakel | orakelet | orakel | orakla |
Opphav
av latin orare ‘tale’Tyding og bruk
- i det gamle Hellas: medium som formidla råd og bodskap frå gudane til menneska
Døme
- orakelet i Delfi
- i overført tyding: person som har ord på seg for å kunne gje svar på alt
Døme
- massemedia bruker han til orakel i aktuelle samfunnsspørsmål