Nynorskordboka
nolo
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein nolo | noloen | noloar | noloane |
Opphav
av latin nolo ‘eg vil ikkje’; eller italiensk nullo ‘ingen’Tyding og bruk
i kortspel: spel der det gjeld å få så få stikk som mogleg
Døme
- spele nolo