Nynorskordboka
bemanne
bemanna
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å bemannaå bemanne | bemannar | bemanna | har bemanna | bemann!bemanna!bemanne! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
bemanna + substantiv | bemanna + substantiv | den/det bemanna + substantiv | bemanna + substantiv | bemannande |
Uttale
bemanˊneOpphav
gjennom bokmål; frå lågtysk bemannenTyding og bruk
utstyre med mannskap (2, 1)
Døme
- bemanne eit skip