Nynorskordboka
måteløyse
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei måteløyse | måteløysa | måteløyser | måteløysene |
Tyding og bruk
det å vere måtelaus (1);
mangel på måtehald
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei måteløyse | måteløysa | måteløyser | måteløysene |