Nynorskordboka
måpe
måpa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å måpaå måpe | måparmåper | måpte | har måpt | måp! |
måpar | måpa | har måpa | måp!måpa!måpe! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
måpt + substantiv | måpt + substantiv | den/det måpte + substantiv | måpte + substantiv | måpande |
måpa + substantiv | måpa + substantiv | den/det måpa + substantiv | måpa + substantiv |
Opphav
gjennom dansk; frå lågtysk mopen ‘gape’Tyding og bruk
gape uforståande eller forundra;
stire dumt framfor seg
Døme
- ho vart ståande og måpe;
- vi sit og måper
- brukt som adjektiv:
- eit måpande publikum