Artikkelside

Nynorskordboka

mønje 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei mønjemønjamønjermønjene

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin minium ‘sinober’

Tyding og bruk

  1. raudt eller grått pulver som inneheld blyoksid og blir nytta mellom anna i måling og kitt
  2. blanding av mønje (1, 1) og olje til til dømes middel til vern mot rust