Nynorskordboka
mønje 1
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei mønje | mønja | mønjer | mønjene |
Opphav
gjennom lågtysk; frå latin minium ‘sinober’Tyding og bruk
- raudt eller grått pulver som inneheld blyoksid og blir nytta mellom anna i måling og kitt
- blanding av mønje (1, 1) og olje til til dømes middel til vern mot rust