Nynorskordboka
mystikk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein mystikk | mystikken | mystikkar | mystikkane |
Opphav
gjennom tysk, frå mellomalderlatin (theologia) mystica; jamfør mystiskTyding og bruk
- religiøs og filosofisk retning som søkjer kontakt med det guddomlege og oversanselege gjennom indre konsentrasjon
- noko uforståeleg og gåtefullt;løyndomsfull stemning
Døme
- for oss barn følgde det mykje mystikk med jula