Nynorskordboka
mumifisere
mumifisera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å mumifiseraå mumifisere | mumifiserer | mumifiserte | har mumifisert | mumifiser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
mumifisert + substantiv | mumifisert + substantiv | den/det mumifiserte + substantiv | mumifiserte + substantiv | mumifiserande |
Opphav
av latin facere ‘gjere’; jamfør mumieTyding og bruk
- preparere til mumie
Døme
- mumifisere lika
- tørke og skrumpe inn
Døme
- mannen var mumifisert i det tørre klimaet
- brukt som adjektiv:
- mumifiserte leivningar