Nynorskordboka
motstrevande
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| motstrevande | motstrevande | motstrevande | motstrevande |
Tyding og bruk
som syner uvilje eller manglande lyst;
nølande, motvillig
Døme
- ho fekk den motstrevande ektemannen med seg
- brukt som adverb
- han gjekk motstrevande med på planen;
- ho nikka motstrevande