Nynorskordboka
motmæle
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit motmæle | motmælet | motmæle | motmæla |
Opphav
jamfør mæle (2Tyding og bruk
ytring mot noko;
innvending, motseiing (1)
Døme
- kome med eit kvast motmæle;
- ikkje gje seg utan motmæle
Faste uttrykk
- ta til motmæleprotestere, opponere