Nynorskordboka
mosjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein mosjon | mosjonen | mosjonar | mosjonane |
Opphav
gjennom fransk; frå latin, av movere ‘setje i rørsle’Tyding og bruk
Døme
- syte for å få nok mosjon;
- sykling er fin mosjon