Nynorskordboka
behaviorisme
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein behaviorisme | behaviorismen | behaviorismar | behaviorismane |
Uttale
behaviorisˊme; biheiviorisˊmeOpphav
av engelsk behavior ‘åtferd’Tyding og bruk
psykologisk retning som studerer åtferd hos menneske og dyr;