Nynorskordboka
monisme
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein monisme | monismen | monismar | monismane |
Opphav
frå nylatin; jamfør mon-Tyding og bruk
filosofisk grunnsyn som går ut på at alt kan forklarast ut frå eitt grunnprinsipp;
til skilnad frå dualisme og pluralisme