Nynorskordboka
begeistre
begeistra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å begeistraå begeistre | begeistrar | begeistra | har begeistra | begeistr!begeistra!begeistre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| begeistra + substantiv | begeistra + substantiv | den/det begeistra + substantiv | begeistra + substantiv | begeistrande |
Uttale
begæiˊstreOpphav
gjennom bokmål; frå tysk begeistern, opphavleg ‘gje ånd til’Tyding og bruk
gjere oppglødd;
fylle med beundring og glede
Døme
- nybygget både provoserer og begeistrar