Nynorskordboka
minneleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| minneleg | minneleg | minnelege | minnelege |
Opphav
frå lågtysk ‘venleg, god’Tyding og bruk
om avgjerd, semje og liknande: som kjem i stand med godvilje frå begge partane utan medverknad frå retten
Døme
- kome fram til ei minneleg ordning