Nynorskordboka
minne 1
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | 
| eit minne | minnet | minne | minna | 
Opphav
norrønt minniTyding og bruk
- evne til å minnast;
Døme
- ha godt minne;
 - sitere noko frå minnet;
 - hendinga beit seg fast i minnet
 
 - noko ein minnest
Døme
- ha gode minne;
 - friske opp att gamle minne;
 - den kvelden vart eit minne for livet;
 - lyse fred over minnet til nokon
 
- som etterledd i ord som
 - barndomsminne
 
 - noko som minner ein om ein person, ei hending eller liknande
Døme
- dette biletet skal du få til minne om meg;
 - ruinane er eit minne om krigen;
 - ei tale til minne om den avlidne
 
 - i IT: lagringseining
 
Faste uttrykk
- dra seg til minneshugse på, minnast
 - gå av minnebli gløymd
 - ha i friskt minnehugse noko godt
 - i manns minneså langt tilbake som folk kan hugse
 - leggje seg på minnesetje seg føre å hugse noko