Nynorskordboka
minere
minera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mineraå minere | minerer | minerte | har minert | miner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| minert + substantiv | minert + substantiv | den/det minerte + substantiv | minerte + substantiv | minerande |
Opphav
av fransk miner; jamfør mine (2Tyding og bruk
- sprengje stein eller fjell med sprengstoff
- om insekt: grave holrom i ein plantedel