Nynorskordboka
massere
massera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å masseraå massere | masserer | masserte | har massert | masser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
massert + substantiv | massert + substantiv | den/det masserte + substantiv | masserte + substantiv | masserande |
Opphav
gjennom fransk; frå arabisk mass ‘handtere, ta på’Tyding og bruk
gni eller kna ein kroppsdel med hendene
Døme
- massere stive musklar